Jeg mimrer om et hjem

Å flytte er alltid gjort med blandede følelser for meg.

Jeg er veldig hjemmekjær, og det er viktig for meg å knytte seg til stedet jeg bor på.

 De fire siste årene har jeg bodd i leide leiligheter,

men likefullt har jeg så godt det lar seg gjøre prøvd å få bostedene til å føles som egne.

De siste ni årene har jeg flyttet fem ganger, to av leilighetene har jeg eid, tre har jeg leid.

Leiligheten jeg flytter fra nå, på St. Hanshaugen, var faktisk det første bostedet mitt i Oslo da jeg flyttet hit i 2004.

Jeg leide sammen med ei venninne og vi bodde her i ett år før jeg kjøpte leilighet sammen med kusina mi i akkurat samme blokk - i nabo-oppgangen. 

 Der bodde jeg i to år før turen gikk opp til egen leilighet på Bjølsen. Ett år etterpå ble den solgt, og jeg flyttet sammen med kjæresten i Ringnes Park. Da i leid leilighet. Det ble to år der, før de skulle selge og vi måtte flytte ut. Tilfeldigheter ville ha det til at vi endte opp med å leie her jeg bodde for åtte-ni år siden med venninna.

Jeg har vært ganske heldig med å holde meg innenfor en forholdsvis liten radius her i Oslo, og har et nabolag jeg liker og setter pris på. Treningssenteret, tannlegen, fastlegen og matbutikker som jeg har knyttet meg til. Fine plasser, parker og oaser. Jeg kjenner bussrutene, hvor trikkene går og hvor den beste sushien finnes.

Etter til sammen fem år i akkurat denne blokka jeg har bodd i nå, føler jeg meg spesielt hjemme her.

Jeg er så glad i grøntområdene utenfor vinduet mitt. I stillheten som råder her. I nærheten til sentrum, midt i byen, men allikevel litt for seg selv. Vår Frelsers Gravlund som jeg ikke tør å gå i om natta, men som om dagen er som den fineste parken med eldgamle gravmonumenter, fargerike blomster og koselige benker. Takterrassen som har Oslos fineste utsikt, der alle står måpende og sier WOW!

Jeg mimrer og tenker over alt jeg har opplevd her. For ni år siden; nysingel og med kjærlighetssorg. TV-kvelder med venninna - og hun fikk meg hekta på både blogging og Sex in the city! Jeg fikk vite at jeg skulle bli tante her. Festene vi hadde. Min aller første selveide leilighet sammen med verdens beste kusine. Jeg fikk min første ordentlige jobb. OG jeg møtte kjæresten min da jeg bodde her.

Og nå tilbake igjen, sammen med samme kjæreste - vi har hatt to fine år her!

 

Alt det fine til tross - nå ser jeg framover!

Nå skal kjæresten og jeg flytte til et nytt hjem, et hjem som er VÅRT, som vi EIER!

Det kjennes så godt!

Og vi flytter ikke så langt heller, bare bittelitt østover - omtrent på samme sted som vi bodde før vi flyttet hit. I et nabolag jeg føler meg hjemme i.

Øvre Grünerløkka.

Det blir ikke like fredfullt og stille som her, det blir ikke like grønt utenfor og det blir plutselig 20 minutter lenger å gå til jobb....

MEN: Det er større plass, det er stukkatur og tregulv, vi får et utrolig flott kontor/hobbyrom, leiligheten er klassisk med sjel, den har en veldig koselig brannbalkong og bakgård..

Og ikke minst:

Det er vårt, og det kjennes så innmari bra!

Bildene i innlegget er fra stua her vi flytter fra - et av de mest fotograferte rommene uten tvil!

Det var her at jeg for alvor lot interiørinteressen utfolde seg og mye har blitt flyttet hit og dit i løpet av de to årene. Jeg tok sats og startet denne bloggen.

Det er fint å mimre litt, og å ta vare på minnene.

De har jeg for alltid med meg.

//

I always have an ambivalent feeling about moving.

I love to make a home, and it's important for me to feel that I'm home - wherever I am.

I have moved a lot, never been more than 2 years in the same appartment since I was 19... now I'm 32. I go down the memory lane and show you some pictures from my home for the last to years.

It feels sad but also good to leave this rented condo. A new life with my boyfriend - in our OWN appartment shall start soon. I'll take the memories with me.